Prisme – Brukes til å splitte eller spre lysstråler.

Et prisme er et polyeder laget av gjennomsiktige materialer (som glass, krystall, etc.). Det er mye brukt i optiske instrumenter. Prismer kan deles inn i flere typer i henhold til deres egenskaper og bruk. For eksempel, i spektroskopiske instrumenter, brukes "spredningsprismet" som dekomponerer sammensatt lys til spektre mer vanlig som et likesidet prisme; i instrumenter som periskoper og kikkerteleskoper kalles det å endre lysretningen for å justere bildeposisjonen "full prisme". "Reflekterende prismer" bruker vanligvis rettvinklede prismer.

Siden av prismet: planet der lys kommer inn og ut kalles siden.

Prismets hovedseksjon: planet vinkelrett på siden kalles hovedseksjonen. I henhold til formen på hovedseksjonen kan den deles inn i trekantede prismer, rettvinklede prismer og femkantede prismer. Hoveddelen av prismet er en trekant. Et prisme har to brytende flater, vinkelen mellom dem kalles apex, og planet motsatt apex er bunnen.

I henhold til brytningsloven går strålen gjennom prismet og avbøyes to ganger mot bunnoverflaten. Vinkelen q mellom den utgående strålen og den innfallende strålen kalles avbøyningsvinkelen. Dens størrelse bestemmes av brytningsindeksen n til prismemediet og innfallsvinkelen i. Når i er fast, har forskjellige bølgelengder av lys forskjellige avbøyningsvinkler. I synlig lys er avbøyningsvinkelen størst for fiolett lys, og den minste er for rødt lys.